Grunnen til misforståelsen om at ketose er farlig, er at det finnes to ulike typer ketose. Den ene, som helt riktig er farlig, heter diabetisk ketoacidose, mens den andre er helt ufarlig og heter diettindusert ketose.
Tilstanden ketose er dessverre svært misforstått blant mange. Men la oss først og fremst forklare hva det vil si å være i diettindusert ketose. Når man spiser svært lite karbohydrater i kosten, vil mer fett bli brutt ned til ketonlegemer i leveren, som så brukes til energi i ulike celler i kroppen. Ketonlegemer er normale og ufarlige produkter fra en normal kroppsforbrenning. Et kosthold med lite karbohydrater vil øke antall ketonlegemer, men uansett vil det hele tiden, spesielt om natten og om det er lenge mellom måltider, bli produsert ketonlegemer i leveren. Er inntaket av karbohydrater gjennom kostholdet tilstrekkelig lavt, vil produksjonen av ketonlegemer være så stor at noen utskilles gjennom urinen eller gjennom pusten. Dette merker du gjennom en spesiell acetonliknende ånde, eller du kan måle det i urinen med spesielle strips.
Grunnen til misforståelsen om at ketose er farlig, er altså at det finnes to ulike typer ketose. Den farlige diabetisk ketoacidose oppstår hos diabetespasienter, og da vil det finnes både et høyt blodsukker og høye mengder med ketonlegemer. Personer med diabetes type 1 mangler som kjent evnen til å produsere insulin. Insulin er et innlagringshormon, som blant annet har ansvaret for å lagre inn blodsukker, slik at det ikke blir for høyt, mens glukagon, tvillinghormonet til insulin, har ansvaret for å bryte ned blant annet glykogen i leveren, protein og fett til blodsukker. Et stabilt blodsukker er sannsynligvis den aller viktigste jobben i kroppen til en hver tid. Disse to hormonene har hovedansvaret for å passe at blodsukkeret verken blir for høyt eller lavt. Glemmer en diabetespasient å ta injeksjoner av insulin, eller får diabetes type 1 uten å gjøre noe med det, vil denne balansen kunne bli svært forstyrret. I mangelen av insulin til å lagre inn blodsukker i cellene, vil kroppen føle at den mangler glukose og dermed gå i gang med å bryte ned masse fett, men også glykogen fra leveren, muskler og annet fettfritt kroppsvev, til blodsukker (mesteparten av det lagrede fettet blir til frie fettsyrer, mens bare ca 10 prosent blir til blodsukker (glyseroldelen)). Den store økningen i blodsukker hjelper imidlertid lite siden det uansett ikke finnes insulin til å lagre det inn i cellene der det skal brukes. Kroppen kommer i en desperat situasjon, og tar i bruk de sterkeste hjelpemidlene den har. Kroppen føler at glukagon trenger hjelp med å få opp blodsukkeret (enda det allerede er kjempehøyt), og den øker utskillelsen av stresshormonene kortisol, adrenalin og noradrenalin, som gjør at enda mer fett blir brutt ned. Mye av dette fettet blir gjort om til ketonlegemer i leveren. Konsentrasjonen av ketonlegemer kan nå bli ekstrem høy – helt opptil 25 mmol/dl. Konsentrasjonen av blodsukker er selvfølgelig også altfor høy og ganske snart klarer ikke nyrene å håndtere den økte mengden, og blodsukker går over i urinen. Både den ekstreme mengden ketonlegemer og det høye blodsukkeret er farlig. De med diabetes type 2 kan også få blodsukkerforgiftning. Da er som oftest problemet ikke mangel på insulin, men at insulinet ikke får gjort jobben sin. De såkalte insulinreseptorene eller insulinhjelperne, som sitter på yttersiden av cellene, fungerer ikke godt nok lenger. Blodsukkeret vil dermed kunne ”hope” seg opp i blodbanen, og etter hvert komme over i urinen, samtidig som mengden ketonlegemer kan nå farlige høyder.
Ved godartet, diettindusert ketose blir kroppen, i mangel av karbohydrater, presset til å frigjøre ekstra mye fett til forbrenning. Mer enn normalt av disse fettsyrene blir da gjort om til ketonlegemer. Men her vil ikke mengden ketonlegemer kunne bli i nærheten av nivåene under diabetisk ketoacidose, siden det her finnes både insulin og glukagon tilstedes. Blodsukkernivået vil selvfølgelig heller ikke bli for høyt, og nivåene av ketonlegemer vil normalt ikke bli høyere enn 5-6 mmol/dl. Disse nivåene av ketonlegemer er på ingen måte farlig, og vi minner enda en gang om at ketonlegemer blir produsert i kroppen hele tiden. Ketonlegemer er en naturlig del av metabolismen, og å komme i ketose betyr bare at kroppen skifter fra en karbohydratbasert metabolisme til en fettbasert. Etter langdistansetrening vil for eksempel mengden ketonlegemer også øke på, selv om man ellers baserer kostholdet sitt på mye karbohydrater.
Diettindusert ketose er like ufarlig for diabetikere som for andre. Vi har erfaring fra mange personer både med diabetes type 1 og type 2, som har spesielt gode resultater med lavkarbohydratkosthold . De med diabetes type 1 har så å si i 100 % av tilfellene redusert bruken av insulin med 40-50 % på bare 7 uker, og flere har enda til kunne slutte med insulin (dette er ukjent for mange, men noe vi ikke går nærmere inn på her). Mange med diabetes type 2 har kunnet redusere kraftig på medisinen sin, og noen har enda til kunne kutte den ut. Dette er også i tråd med erfaringene til den etter hvert kjente legen og kostholdseksperten, Jan Kwasniewski fra Polen. Han har personlig erfaring med over 400 pasienter med diabetes, og med en lignende diett opplever han at de fleste enten har sluttet med medisin eller kraftig redusert bruken av den. I dag finnes det hundrevis av leger og et titalls privatklinikker som har løyve av Kwasniewski til å profilere seg med hans kunnskap og erfaringer. De bruker kostholdet som den viktigste delen av behandlingen av sine pasienter. Det er ingenting som tyder på at de mengdene med ketonlegemer som kan oppstå på diettindusert ketose er farlig. Snarere er ketonlegemer en viktig kilde til brensel for både hjerte, muskler og annet vev.
Hjernen fungerer også godt på ketonlegemer, og studier kan tyde på at disse har en gunstig effekt på blant annet de med Parkinson’s, Alzheimer’s og epilepsi. Ketogene dietter har allerede vært brukt som behandling for epileptikere i over 80 år. John Hopkins sjukehuset i Baltimore i USA, som trolig har mest kunnskap om dette, har utført mange positive studier på emnet. For å finne ut om man har greid å komme i ketose (vanligvis tar det 1-4 dager) kan en sjekke om en har frigitte ketoner i urinen og pusten. Ketoner i pusten vil gi en dårlig ånde. Dette merkes ganske fort, og har ikke noe med dårlig tann- eller munnhygiene å gjøre. I urinen kan det på en enkel måte måles ved å bruke ulike strips kjøpt på apotek. Det er best å måle om kvelden mellom to måltider, eller om morgenen før en spiser, siden utslagene er best da. Når karbohydratene (glukose) blir gjort om til energi går molekylene først gjennom glykolysen, der enderesultatet er puryvate, som enten blir til laktat (ved anaerob forbrenning (forbrenning uten oksygen)) eller acetyl coenzym A (acetyl CoA). Acetyl CoA kan så gå videre til noe som kalles Krebs syklusen. Fett blir først brutt ned til frie fettsyrer og glyserol, før fettsyrene også blir gjort om til acetyl CoA ved hjelp av noe vi kaller betaoksidasjon. Når kostholdet inneholder mye karbohydrater vil mesteparten av acetyl CoA bli forbrent direkte i Krebs syklusen, men noe vil også gå til leveren å bli gjort om til ketonlegemer. Som du forstår vil det uansett bli produsert noe ketonlegemer. Men for at acetyl CoA i det hele tatt skal kunne komme inn i Krebs syklusen, må det finnes nok oksalacetat, som er et produkt fra nedbrytingen av karbohydrater. Med lite karbohydrater i kostholdet vil det bli produsert mye acetyl CoA, men forholdsvis lite vil komme inn i Krebs syklusen mens mer vil gå til leveren å bli gjort om til ketonlegemer. Disse prinsippene er også grunnen til at vi av og til kan høre at fett brenner i en flamme av karbohydrater.
Noen med diagnosen diabetes type 1 har enda en viss egenproduksjon av insulin, selv om den er liten. Dette er også grunnen til at vi i sjeldne tilfeller opplever at personer også med diabetes type 1 klarer seg uten insulin.