FAQ, ofte stilte spørsmål

Mindre karbohydrater og mer fett i kosten vil gjøre at kroppen må igjennom en tilpasningsfase. Denne fasen kan for noen føre til muskeltretthet og at en blir trett og sliten. Noen merker at de blir litt ekstra slitne i starten på kostholdsomleggingen - som oftest den første uken. De kan føle seg kvalme og uvel, eller få vondt i magen. Av og til kan en enda til få muskelsmerter, og da helst i de store musklene, som ende og lår. Dette er helt normalt.

Husk at kroppen er vant med å få rikelig med energi i form av blodsukker fra karbohydratrike matvarer. Disse matvarene er gjennom kostomleggingene kraftig redusert, og da må kroppen begynne å bruke mer energi fra fett og ketonlegemer, i tillegg til at den vil bli presset til å øke egenproduksjonen av blodsukker. Denne tilvenningen kan ta litt tid, og i denne perioden kan både kroppen og hjernen få litt mindre tilgang på energi en kort periode. Dette vil imidlertid raskt gå over, og innen en uke er overskuddet ofte kommet tilbake. Vi opplever da at de aller fleste føler at overskuddet er større enn noen gang.

Når man har fjernet mesteparten av karbohydratene blir kroppen presset til å bruke fett som energi, men også en del proteiner, som blant annet finnes i musklene dine. Å forbruke mer fett er de fleste glade for, men å få redusert muskelmasse er lite interessant. Dette vil da heller ikke være noe problem på eatdietten. Her spiser vi nok proteiner (12-20 energiprosent av det totale energiinntaket), noe som vil gjøre at kroppen slipper å bruke opp proteinet i musklene. Muskelsmerter og stølhet rammer oftest litt aktive personer. Ved å ha fjernet mye av karbohydratene, vil glykogenlagrene (karbohydratlagre) i muskulaturen bli mindre. En kropp, som har vært vant med rikelig tilgang på karbohydrater, vil ha lært seg til å basere seg mye på karbohydrater som energi. Nå er plutselig denne energien kraftig redusert, og da må den begynne å bruke mer fett som energi. Selv om det er dette kroppen er programmert til å bruke gjennom millioner av år, tar tilvenningen ca 2-4 uker. Gjennom disse ukene kan en føle seg litt ekstra sliten i musklene, og enda til ha lettere for å få muskelsmerter, nesten som treningsverk. Dette gjelder spesielt de som trener en del og/eller har noen år på baken. De som driver idrett og har svært fysisk hardt arbeid, trenger ikke å gå så lavt som 20 gram karbohydrater om dagen, men det er ikke farlig å gjøre det.

Fra tid til annen kan en merke at en i starten på eatdietten får høyere puls. Dette skyldes igjen tilvenningen, som også kan være en belastning for kroppen så lenge det pågår. Resultatet kan bli mer stresshormoner, spesielt adrenalin, som vil kunne gi økt puls. Dette er ikke farlig, men kan være litt ubehagelig. Skulle det bli for uutholdelig kan en øke med 10-20 gram karbohydrater ekstra i noen dager.

Grunnen til misforståelsen om at ketose er farlig, er at det finnes to ulike typer ketose. Den ene, som helt riktig er farlig, heter diabetisk ketoacidose, mens den andre er helt ufarlig og heter diettindusert ketose.

Tilstanden ketose er dessverre svært misforstått blant mange. Men la oss først og fremst forklare hva det vil si å være i diettindusert ketose. Når man spiser svært lite karbohydrater i kosten, vil mer fett bli brutt ned til ketonlegemer i leveren, som så brukes til energi i ulike celler i kroppen. Ketonlegemer er normale og ufarlige produkter fra en normal kroppsforbrenning. Et kosthold med lite karbohydrater vil øke antall ketonlegemer, men uansett vil det hele tiden, spesielt om natten og om det er lenge mellom måltider, bli produsert ketonlegemer i leveren. Er inntaket av karbohydrater gjennom kostholdet tilstrekkelig lavt, vil produksjonen av ketonlegemer være så stor at noen utskilles gjennom urinen eller gjennom pusten. Dette merker du gjennom en spesiell acetonliknende ånde, eller du kan måle det i urinen med spesielle strips.

Grunnen til misforståelsen om at ketose er farlig, er altså at det finnes to ulike typer ketose. Den farlige diabetisk ketoacidose oppstår hos diabetespasienter, og da vil det finnes både et høyt blodsukker og høye mengder med ketonlegemer. Personer med diabetes type 1 mangler som kjent evnen til å produsere insulin. Insulin er et innlagringshormon, som blant annet har ansvaret for å lagre inn blodsukker, slik at det ikke blir for høyt, mens glukagon, tvillinghormonet til insulin, har ansvaret for å bryte ned blant annet glykogen i leveren, protein og fett til blodsukker. Et stabilt blodsukker er sannsynligvis den aller viktigste jobben i kroppen til en hver tid. Disse to hormonene har hovedansvaret for å passe at blodsukkeret verken blir for høyt eller lavt. Glemmer en diabetespasient å ta injeksjoner av insulin, eller får diabetes type 1 uten å gjøre noe med det, vil denne balansen kunne bli svært forstyrret. I mangelen av insulin til å lagre inn blodsukker i cellene, vil kroppen føle at den mangler glukose og dermed gå i gang med å bryte ned masse fett, men også glykogen fra leveren, muskler og annet fettfritt kroppsvev, til blodsukker (mesteparten av det lagrede fettet blir til frie fettsyrer, mens bare ca 10 prosent blir til blodsukker (glyseroldelen)). Den store økningen i blodsukker hjelper imidlertid lite siden det uansett ikke finnes insulin til å lagre det inn i cellene der det skal brukes. Kroppen kommer i en desperat situasjon, og tar i bruk de sterkeste hjelpemidlene den har. Kroppen føler at glukagon trenger hjelp med å få opp blodsukkeret (enda det allerede er kjempehøyt), og den øker utskillelsen av stresshormonene kortisol, adrenalin og noradrenalin, som gjør at enda mer fett blir brutt ned. Mye av dette fettet blir gjort om til ketonlegemer i leveren. Konsentrasjonen av ketonlegemer kan nå bli ekstrem høy – helt opptil 25 mmol/dl. Konsentrasjonen av blodsukker er selvfølgelig også altfor høy og ganske snart klarer ikke nyrene å håndtere den økte mengden, og blodsukker går over i urinen. Både den ekstreme mengden ketonlegemer og det høye blodsukkeret er farlig. De med diabetes type 2 kan også få blodsukkerforgiftning. Da er som oftest problemet ikke mangel på insulin, men at insulinet ikke får gjort jobben sin. De såkalte insulinreseptorene eller insulinhjelperne, som sitter på yttersiden av cellene, fungerer ikke godt nok lenger. Blodsukkeret vil dermed kunne ”hope” seg opp i blodbanen, og etter hvert komme over i urinen, samtidig som mengden ketonlegemer kan nå farlige høyder.

Ved godartet, diettindusert ketose blir kroppen, i mangel av karbohydrater, presset til å frigjøre ekstra mye fett til forbrenning. Mer enn normalt av disse fettsyrene blir da gjort om til ketonlegemer. Men her vil ikke mengden ketonlegemer kunne bli i nærheten av nivåene under diabetisk ketoacidose, siden det her finnes både insulin og glukagon tilstedes. Blodsukkernivået vil selvfølgelig heller ikke bli for høyt, og nivåene av ketonlegemer vil normalt ikke bli høyere enn 5-6 mmol/dl. Disse nivåene av ketonlegemer er på ingen måte farlig, og vi minner enda en gang om at ketonlegemer blir produsert i kroppen hele tiden. Ketonlegemer er en naturlig del av metabolismen, og å komme i ketose betyr bare at kroppen skifter fra en karbohydratbasert metabolisme til en fettbasert. Etter langdistansetrening vil for eksempel mengden ketonlegemer også øke på, selv om man ellers baserer kostholdet sitt på mye karbohydrater.

Diettindusert ketose er like ufarlig for diabetikere som for andre. Vi har erfaring fra mange personer både med diabetes type 1 og type 2, som har spesielt gode resultater med lavkarbohydratkosthold . De med diabetes type 1 har så å si i 100 % av tilfellene redusert bruken av insulin med 40-50 % på bare 7 uker, og flere har enda til kunne slutte med insulin (dette er ukjent for mange, men noe vi ikke går nærmere inn på her). Mange med diabetes type 2 har kunnet redusere kraftig på medisinen sin, og noen har enda til kunne kutte den ut. Dette er også i tråd med erfaringene til den etter hvert kjente legen og kostholdseksperten, Jan Kwasniewski fra Polen. Han har personlig erfaring med over 400 pasienter med diabetes, og med en lignende diett opplever han at de fleste enten har sluttet med medisin eller kraftig redusert bruken av den. I dag finnes det hundrevis av leger og et titalls privatklinikker som har løyve av Kwasniewski til å profilere seg med hans kunnskap og erfaringer. De bruker kostholdet som den viktigste delen av behandlingen av sine pasienter. Det er ingenting som tyder på at de mengdene med ketonlegemer som kan oppstå på diettindusert ketose er farlig. Snarere er ketonlegemer en viktig kilde til brensel for både hjerte, muskler og annet vev.

Hjernen fungerer også godt på ketonlegemer, og studier kan tyde på at disse har en gunstig effekt på blant annet de med Parkinson’s, Alzheimer’s og epilepsi. Ketogene dietter har allerede vært brukt som behandling for epileptikere i over 80 år. John Hopkins sjukehuset i Baltimore i USA, som trolig har mest kunnskap om dette, har utført mange positive studier på emnet. For å finne ut om man har greid å komme i ketose (vanligvis tar det 1-4 dager) kan en sjekke om en har frigitte ketoner i urinen og pusten. Ketoner i pusten vil gi en dårlig ånde. Dette merkes ganske fort, og har ikke noe med dårlig tann- eller munnhygiene å gjøre. I urinen kan det på en enkel måte måles ved å bruke ulike strips kjøpt på apotek. Det er best å måle om kvelden mellom to måltider, eller om morgenen før en spiser, siden utslagene er best da. Når karbohydratene (glukose) blir gjort om til energi går molekylene først gjennom glykolysen, der enderesultatet er puryvate, som enten blir til laktat (ved anaerob forbrenning (forbrenning uten oksygen)) eller acetyl coenzym A (acetyl CoA). Acetyl CoA kan så gå videre til noe som kalles Krebs syklusen. Fett blir først brutt ned til frie fettsyrer og glyserol, før fettsyrene også blir gjort om til acetyl CoA ved hjelp av noe vi kaller betaoksidasjon. Når kostholdet inneholder mye karbohydrater vil mesteparten av acetyl CoA bli forbrent direkte i Krebs syklusen, men noe vil også gå til leveren å bli gjort om til ketonlegemer. Som du forstår vil det uansett bli produsert noe ketonlegemer. Men for at acetyl CoA i det hele tatt skal kunne komme inn i Krebs syklusen, må det finnes nok oksalacetat, som er et produkt fra nedbrytingen av karbohydrater. Med lite karbohydrater i kostholdet vil det bli produsert mye acetyl CoA, men forholdsvis lite vil komme inn i Krebs syklusen mens mer vil gå til leveren å bli gjort om til ketonlegemer. Disse prinsippene er også grunnen til at vi av og til kan høre at fett brenner i en flamme av karbohydrater.

Noen med diagnosen diabetes type 1 har enda en viss egenproduksjon av insulin, selv om den er liten. Dette er også grunnen til at vi i sjeldne tilfeller opplever at personer også med diabetes type 1 klarer seg uten insulin.

Det er faglig uenighet rundt temaet kunstige søtningsstoffer og dets effekter, og spesielt gjelder dette aspartam. Studiene rundt aspartam gir ulike resultater, men det er holdepunkter for å hevde at aspartam kan gi bivirkninger. Aspartam er vanlig å finne i lettdrikker (brus, saft, etc) og sukkerfrie pastiller/tyggegummi, men finnes også i mange andre dagligdagse produkter. Totalt finnes det tusenvis av produkter som inneholder aspartam og andre kunstige søtningsmidler.

Studiene rundt aspartam gir ulike resultater og det er fort å bli litt forvirret. Debatten rundt aspartam er ofte sterk og følelsesladet, og grunnen er nok at det involverer mange brukere, i tillegg til at det er sterke industrielle, økonomiske krefter inne i bildet. At sterke krefter er inne i bildet bevises godt gjennom, Dr. Ralph Walton fra Northeastern Ohio University, som gikk igjennom 164 medisinske studier, der 90 var utført av personer uten tilknytning til industrien, mens de 74 andre var sponset av ulike firmaer tilknyttet industrien rundt aspartam. Ingen av de sponsete studiene fant noe negativt med aspartam, mens 83 av 90 (92 prosent) av de usponsete studiene viste en eller flere bivirkninger med aspartam. Det er enorme pengebeløp involvert i produksjon og salg av aspartam, og uten å antyde for mye, er denne forskjellen i beste fall svært mistenkelig. For å svare på spørsmålet om farlighet eller ei, er det holdepunkter for å hevde at aspartam kan øke utskillelsen av insulin, og dermed senke blodsukkeret. Dette vil i sin tur påvirke metthetsfølelsen ved at det spises mer i etterkant, og da spesielt av karbohydratrike matvarer. Insulin er i seg selv et fettinnlagrende hormon, og dette faktum sammen med økt sultfølelse, vil kunne gjøre at aspartam kan virke fetende. Det er også holdepunkter for å hevde at aspartam kan være en årsak til andre bivirkninger, alt fra kreftsvulster i hjernen, ulike forstyrrelser på signalstoffer i hjernen/sentralnervesystemet, forverre psykiske ubalanser/lidelser og fødselskader. Mindre dokumenterte bivirkninger, men verdt å nevne på grunn av blant annet kliniske erfaringer fra dyktige leger og terapeuter, er økt sjanse for hodepine, fibromyalgi, MS, lupus, leddsmerter, nedsatt syn og hukommelse, kramper, panikkangst, epilepsi og hjerneblødning.

Aspartam er sammensatt av de to aminosyrene asparagin og fenylalanin, sammen med metanol (tresprit). I kroppen nedbrytes aspartam og metanol blir frigitt, som så omdannes til de skadelige stoffene formaldehyd, myresyre og diketopiperazin. Flere hevder at det er ingen fare med de små mengdene med metanol i forbindelse med lettbrus, og refererer til at eplejuice og appelsinjuice inneholder omtrent samme mengder metanol (tomatjuice inneholder enda til mer). Dave Rietz, kjent motstander av aspartam, hevder imidlertid at forskjellen på aspartam og frukt- og grønnsaksdrikker, er at aspartam mangler innhold av etanol (vanlig alkohol). Han hevder at etanol gjør metanol mindre farlig. Rietz støttes her av Angela Thordeman i sitt prosjektarbeid på Høgskolan i Kristianstad, som i boken Kemiska hälsorisker: Toxikologi i kemiskt perspektiv fra 1995 skriver følgende: Oksidasjonen (nedbrytningen) av metanol skjer gjennom samme enzym som oksiderer etanol. Finnes begge alkoholene (metanol og etanol) tilstedes, foretrekker enzymet å jobbe med etanol. Ho hevder også at gjennom å gi etanol til metanolforgiftede personer, kan man hemme byggingen av formaldehyd. Både Thordeman og andre hevder at formaldehyd kan akkumulere seg i kroppen, og gi snikende senskader. Flere hevder at selv om proteinholdige matvarer også inneholder fenylalanin, er det likevel stor forskjell på aspartam og disse. Aspartam inneholder kun to aminosyrer, asparagin og fenylalanin, mens proteinholdige matvarer inneholder mange flere i tillegg. Å drikke lettbrus eller -saft vil derfor kunne gi en kunstig høy konsentrasjon av fenylalanin og asparagin, og spesielt hvis det inntas mellom måltider. Fenylalanin i større mengder har vist seg å kunne være skadelig for nervesystemet, blant annet gjennom å skape ubalanse/forstyrrelser i de viktige signalstoffene dopamin, serotonin og noradrenalin. Disse signalstoffene er, blant mange andre funksjoner, sterkt knyttet til vår mentale helse og velvære.

Det er likevel verdt å legge til at vi alle mennesker har ulike toleransegrenser for ulike ting, men poenget er at ingen av oss helt vet hva vår toleransegrense er, i tillegg til at det er ikke lett å legge merke til eventuelle skadeeffekter av aspartam, siden de kommer sent og snikende. Derfor kan det være lurt å begrense bruken av kunstige søtningsmidler, eller enda til kutte det helt ut. Andre kjente, kunstige søtningsstoffene er cyklamat, sakkarin, Acesulfam K og sucralose (finnes blant annet i Splenda). Disse er ikke så godt studert som aspartam, men ting kan tyde på at også disse kan påvirke til utskillelse av insulin og dermed kunne bidra til større matinntak i løpet av dagen. Sucralose kan også være en miljøfelle, da det er vanskelig nedbrytbart og kan hope seg opp i miljøet og næringskjedene. Blant annet er det nylig funnet forholdsvis store mengder unedbrutt sucralose i Oslofjorden.

I utgangspunktet er det i orden å spise pølser, siden de som oftest inneholder lite karbohydrater og mer fett og protein. Men det er likevel en del andre hensyn å ta hensyn til. Jeg oppsummerer noen av de viktigste tingene å se på når du skal velge de rette pølsene:

1. Det er ingen poeng i å kjøpe pølser laget av kylling eller kalkun, da det kjøttet høyst sannsynlig ikke er noe bedre enn kjøtt fra sau, gris eller storfe. Snarere er det tvert om da kylling og kalkun ofte blir foret veldig ensidig og ikke har tilgang på nok dagslys. Dette er med på å øke mengden med stresshormoner i kjøttet, samtidig som mengden med omega 6 fettsyrer blir høyere og omega 3 fettsyrer lavere. En stor overvekt av omega 6 fettsyrer kan fremme betennelsestilstander og lidelser som hjerte- og karsykdommer, kreft, revmatiske sykdommer, migrene, PMS, psoriasis, etc. Grunnen til at de fleste kjøper pølser av kylling eller kalkun er ofte for å unngå mye mettet fett, som finnes en del av i sau-, gris- og storfekjøtt. Denne redselen for animalsk fett er sterkt overdreven, mildt sagt, og det er ingen holdepunkter for å hevde at naturlig mettet fett er farlig. En annen grunn til å ikke være redd for mye fett, også mettet fett, i pølser, er at mye av den gode smaken sitter nettopp i fettet.

2. Se opp for melk og mel (spesielt hvetemel) i pølser, da det er mange som har intoleranse av et eller annet slag mot disse produktene. Vanlig melk er bedre enn bearbeidet tørrmelk og melkeprotein.

3. Se opp for mengden med salt, og kjøp de med minst salt. Havsalt er bedre å bruke enn vanlig koksalt, men det er også lett å redusere mengden med salt ved å i stedet bruke mer urtekrydder til smakstilsetning. Med et kosthold med mye fett og mindre karbohydrater, og dermed en lavere utskillelse av insulin, vil kroppen ha lettere for å kvitte seg med overskudd av natrium.

4. Selv om det er vanskelig, kan det være lurt å unngå pølser med nitritt. Nitritt er brukt for å begrense bakterieveksten og for å opprettholde den røde fargen på pølsene. Noen studier har vist at nitritt kan være kreftframkallende. Er det nitritt i pølsene er det i alle fall viktig at det også finnes tilsatt antioksidanter, som askorbinsyre (E300) eller natriumaskorbat (E301), for å motvirke dannelsen av kreftframkallende forbindelser. Nyere studier sår imidlertid tvil om at nitritt virkelig er så farlig som man tidligere har trodd.

5. Kjøp ikke pølser som inneholder smaksforsterkere, som natriumglutamat (MSG, E621) og dinatriumguanylat (E627).

Naturlig mettet fett fra animalske matvarer er en type fett mennesker er godt tilpasset å spise, og må ikke blandes sammen med kunstige herdede fettsyrer. Disse siste inneholder unaturlige transfettsyrer, som virkelig er farlig. Naturlig mettet fett kan spises med god samvittighet. Det har vært diskutert mye rundt dette, men poenget er at naturlig mettet fett er en type fett mennesker genetisk er godt tilpasset å spise. Våre forfedre spiste mye kjøtt og fett fra ville dyr, og selv om ville dyr har mindre fett på kroppen enn dagens buskap, har likevel også ville dyr større elle mindre mengder med fettdepoter på kroppen, avhengig av årstiden. Disse fettdepotene inneholder mye mettet fett, og det er mye som tyder på at våre forfedre først spiste nettopp disse delene på dyret, fordi det gav størst sjanse til å overleve.

En annen ting er at urmenneskene levde store deler av tiden i ulike istider, eller i hvert fall klart avgrensete årstider. Det var kun en kort tid i løpet av året at annen mat en kjøtt, fisk, fjærkre, egg og skalldyr var tilgjengelig i store mengder. På slutten av sommerhalvåret var det imidlertid mulig å få i seg mye karbohydrat spesielt gjennom frukt og bær. Da spiste våre forfedre mye av dette for å kunne legge på seg til vinteren, og dette er interessant: Det er karbohydrater i maten som muliggjør å legge på seg fett. Karbohydrater er det næringsmiddelet som klart mest øker utskillelsen av insulin, og på den måten muliggjør innlagring av fett ved at blant annet overskytende karbohydrater blir omgjort til fett. Det er nesten umulig å legge på seg fett bare ved å spise fett og protein, siden det ikke finnes nok insulin tilgjengelig, blodsukkeret holdes stabilt og metthetsfølelsen/signalstoffer i sentralnervesystemet er i balanse.

De studiene som kanskje kan tyde på at fett er farlig, er ofte ufullstendig utført, drar feile konklusjoner eller tar ikke hensyn til mengden med karbohydrater. Det er nemlig helt klart at et kosthold med mye fett sammen med mye karbohydrater kan være farlig. Det er ikke fordi fettet i seg selv er farlig, men karbohydratene øker utskillelsen av insulin til et unormalt høyt nivå, og vil dermed lagre fettet ulike steder istedet for å forbrenne det som energi. Disse unormalt høye nivåene av insulin vil også gi så store svingninger i blodsukkeret at energiinntaket vil øke kraftig. Ved å senke inntaket av karbohydrater og heller spise mer fett, vil både energibehovet og energiinntaket falle, ved at metthetsfølelsen og hormon/signalstoffene i kroppen holdes i balanse. Naturlig mettet fett fra egg, kjøtt, flesk, kokosfett, meieriprodukter, etc, blir av mange satt i samme ”bås” som kunstig mettet fett, som blant annet finnes i plantemargariner, chips, kjeks og andre ferdigprodukter. Ved danning av disse kunstig mettede fettsyrene blir det også dannet kunstige transfettsyrer. Kunstige transfettsyrer er det stor enighet om er skadelig, men det blir helt feil å sammenlikne dette med naturlig mettet fett, som kan inneholde naturlige transfettsyrer. Det eneste som er likt er at begge deler er stivt fett i romtemperatur.

Det er de siste årene utført en rekke studier på kosthold som likner på eatdietten, og disse viser at både vektnedgangen og forbedringen av blodprøver totalt sett blir bedre på et kosthold med lite karbohydrater og mer fett og protein. Vi i eat har egenerfaring med over 12 000 mennesker på eatdietten med de samme positive resultatene. For å unngå usikkerhet, anbefaler vi alle å ta blodprøver før og etter kurset, for å vise de selv og legen deres at de har valgt et rett kosthold, og disse blodprøvene har så godt som uten unntak vist svært positive resultater. Under nyheter kommer du til å finne mange utdrag fra studier som gjennomgår lavkarbo/høyfett-kosthold.

Det stemmer ikke at et proteinrikt kosthold gir beinskjørhet. Studier viser derimot at protein er svært viktig og nødvendig for å ha et godt opptak av kalsium. En viktig grunn til myten om at et proteinrikt kosthold kan gi beinskjørhet, er nettopp proteinets evne til å øke opptaket av kalsium fra maten. Med økt opptak av kalsium vil det også komme litt mer kalsium i urinen. Mer kalsium i urinen har gjerne vært beviset for økt sjanse for beinskjørhet, men nå vet du at det gjør ikke noe med mer kalsium i urinen så lenge opptaket i kroppen også er større. Protein gir generelt syreoverskudd i kroppen, og mange drar da den enkle konklusjonen at dette kan gi beinskjørhet. Men det blir helt feil å dra slike konklusjoner uten å se på helheten. Animalsk mat inneholder fosfater som øker opptaket av viktige basiske mineraler, som kalsium og magnesium, samtidig som vitamin D, som er helt avgjørende for opptaket av kalsium, bare finnes i denne type mat.

Spises det nok grønnsaker, vil dette uansett enkelt nøytralisere eventuelt syreoverskudd fra protein. Det er også viktig å huske på at eatdietten på ingen måte er en høyprotein diett, da vår hovedanbefaling er 12-20 energiprosent protein i kostholdet. Studier på folkeslag som tradisjonelt har spist mye protein, eller kontrollerte studier på kosthold med nesten utelukkende kjøtt og fett, har vist at dette ikke øker sjansen for beinskjørhet, snarere tvert imot.

Denne påstanden er å dra feil konklusjon fra tilgjengelige studier. Det kan være rett at de med nedsatt nyrefunksjon skal være litt mer forsiktig med proteinrik mat, men dette er ikke det samme som at et proteinrikt kosthold gir skader på nyrene. Snarere vil et proteinrikt kosthold virke forebyggende mot nyreskader, da det er med på å stabilisere blodsukkeret. Et stabilt blodsukker vil forhindre nydanning av skadelige AGE (avanserte glykolyserte endeprodukter, som er sammensmeltet blodsukker med proteinsubstanser), som ofte er den virkelige hovedgrunnen til nedsatt funksjon og skader på nyrene. For eksempel er dette hovedproblemet til diabetikere, som er mer utsatt for nyreskader enn andre. Uansett må vi igjen få minne på at eatdietten ikke er en høyproteindiett, men et høyfettkosthold.

Alkohol er noe vi anbefaler å holde seg helt borte fra de to første ukene. Deretter åpner vi opp for litt alkohol for de som måtte ønske det. Du skal likevel være klar over at alkohol forholdsvis lett blir gjort om til karbohydrater i kroppen, og det vil også nedsette fettforbrenning, da alkohol alltid blir forbrent først.

Når du velger alkohol, bør du velge alkohol med minst mulig karbohydrater og sukker. Rent brennevin inneholder ikke karbohydrater i det hele tatt, men inneholder heller ikke så mye annet enn alkohol. Det beste valget er tørre viner - også sjampanje. Jo tørrere, desto mindre karbohydrater. Øl og likører er de dårligste valgene.

Den beste tida å drikke vin/alkohol er i forbindelse med et vanlig lavkarbo/høyfett måltid eller etterpå. Det blir vanligvis sagt at kvinner ikke skal drikke mer en 1-2 enheter alkohol, mens mennene skal holde seg under 2-3 enheter. En enhet alkohol er fire cl 40 prosent brennevin, 1,5 dl vin eller 0,33 l vanlig øl.